top of page

Hvorfor trenger vi å lære å puste?

Kroppen puster helt av seg selv, så hvorfor trenger vi å lære å puste bedre?

 

Høyt tempo

Vi lever i et moderne høyteknologisk kommunikasjonssamfunn med alle hjelpemidler vi kan forestille oss. Vi har aldri hatt større mangfold når det kommer til utdanning, arbeidsmarked, fritidsaktiviteter, eller hva som er mulig å kjøpe i butikken. Vi kan skaffe oss hva det skulle være med et tastetrykk og få det levert hjem på døra i løpet av kort tid. Forbruk og etterspørsel bidrar til konkurranse og resultatstyring, og det er om å være først ute med det nye. Dette gjør at samfunnet går i høyt tempo, og vi henger med så godt vi kan; kanskje uten å tenke over om dette er noe vi vil, eller om det er bra for oss.

Over tid kan dette skape stress i kroppene våre. Når vi stresser, puster vi ofte overfladisk, hyperventilerer, eller holder pusten i perioder. Stress og overfladisk pust fører ofte til muskelspenninger, som igjen kan føre til smerter. Høye skuldre, stiv nakke, stram kjevemusklatur og spenningshodepine, er velkjente begrep i dag.

Stress kan også føre til dårligere søvn og søvnvansker. Det kan være vanskelig å kutte ut det mentale stresset når man går til ro om kvelden. Tanker om ting som gikk galt, det man ikke fikk gjort, hva man kunne gjort annerledes, eller bekymring over morgendagen, kan få enhver til å ligge søvnløs. Når hjernen går på høygir, er det vanskelig å puste rolig og lett ned i magen. 

Teknologi og stillesittende jobbing

Data- og kommunikasjonsteknologi har kommet for å bli. Mange har både tre og fire skjermer å forholde seg til. Tusenvis sitter foran dataskjerm på jobben, gjerne med dårlig arbeidsstilling der hodet blir hengende foran kroppen i timesvis, og det blir lite bevegelse for kroppen i løpet av arbeidsdagen.

 

Etter endt arbeidsdag tar kanskje mobil, iPad og tv-skjermer mye av oppmerksomheten. Vi gir og gir energi til ulike skjermer som pumper ut "nyheter" som vi kaster et raskt blikk på før oppmerksomheten går til neste overskrift. At oppmerksomheten vår til stadighet hopper fra det ene til andre, kan bidra til at pusten blir rask og overfladisk, eller den kan stoppe helt opp uten at vi er bevisste på det. 

Inneklima

Måten hus på bygges har endret seg. Dagens hus er gjerne tettere, varmere og har en annen type ventilasjon enn tidligere. På jobben går ventilasjonsanleggene hele dagen, og mange har arbeidsområdet sitt under en ventil. Dette er i utgangspunktet ment å være til hjelp for oss, men flere opplever at det kan bidra til et inneklima som på sikt ikke er bra.

 

Bruken av stearinlys, duftlys og røkelse setter også sitt preg på luften inne. Det sier seg selv at når vi puster i dette over tid, kan det føre til ulike luftveisplager som igjen fører til dårlig pustemønster.

 

For varmt soverom kan føre til tetthet i nesen, som påvirker hvordan vi puster når vi sover. Mange tekstiler, puter og dyner av dun og fjær, kan også påvirke pust og søvnkvalitet. Selv fikk jeg en aha-opplevelse da jeg byttet ut dun med fiber. 

Holde magen inne

Det er en kjent sak at mange damer holder magen inne. Det gjør menn også, har jeg erfart. Fokus på utseendet er gammelt nytt. Tenk tilbake på korsettenes tid da kvinner ble snørt sammen for å få smalest mulig midje.

 

Vår primære pustemuskel, diafrgma, ligger mellom brystkassen og buken. Den beveger seg ned på innpust (magen går ut) og opp på utpust (magen går inn). I dagligtalen sier vi at vi puster med magen. Denne bevegelsen fører også til at indre organer får en naturlig bevegelse.

 

Når man holder inne magen, eller har på for trange klær, er konsekvensen at diafragma ikke får beveget seg normalt. Pusten begrenser seg da til øverst i lungene, og luften kommer ikke helt ned der gassutvekslingen er størst. Dette kan føre til muskelspenninger, dårlig gassutveksling, og liten bevegelse av indre organer.

Løper opp

"Breathing has to be considered, along with diet and exercise, as a pillar of health.

Even if you eat keto, vegan, paleo or exercise all the time, if you're not breathing right, you're never really going to be healthy".

 

James Nestor, forfatteren av boken Breath

Å komme i kontakt med pusten

Det er mange distraksjoner i samfunnet som tar bevisstheten bort fra kroppen. Når vi starter å arbeide med egen pust, kommer vi helt naturlig i kontakt med kroppen, blir kjent med pusten vår og hvordan vi bruker den i ulike situasjoner i hverdagen.

Hvert åndedrag bringer informasjon til kroppen. Måten vi puster på sender signaler til hjernen og nervesystemet om hvordan ståa er; om vi er i fare eller er trygge. Blodårene trekker seg sammen eller utvider seg basert på denne informasjonen, og energien sendes dit den trengs mest i øyeblikket.​

Å bli kjent med og bevisst på egen pust, er et godt utgangspunkt for videre arbeid. Ut fra denne bevisstheten kan man jobbe med pusten slik at den blir en funksjon som reduserer stress og skaper ro, balanse og energi i systemet vårt.

 

Av og til trenger vi det sunne stresset som driver oss framover, men det er viktig at vi lærer å "slå det av" slik at vi ikke blir værende i konstant stressrespons som på sikt ikke er helsebringende.

 

Når man har et bevisst og funksjonelt pustemønster, står man sterkt rustet til å møte alle livets utfordringer, og har mer energi til å skape en meningsfull hverdag.

BEVISSTHET

Pustearbeid starter med å bli kjent med egen pust. Dette øker bevisstheten om hvordan man puster i ulike situasjoner i hverdagen. 

KUNNSKAP

Kunnskap om hvordan pusten påvirker kroppen, samt ulike teknikker, skaper et godt grunnlag for å jobbe med pusten på daglig basis.

ØVELSE

 

For å oppnå ønsket effekt, bør man trene jevnlig i starten. Å sette av noen minutter noen ganger om dagen, skaper god progresjon.

bottom of page