Angst og panikkanfall

Angst og panikklidelse

Det kan være slitsomt å takle alle oppgaver hverdagen har å by på. Utfordrende arbeidsmiljø, familieproblemer, skilsmisse eller omsorg, kan gjøre at livet går på høygir og skaper stress. Langvarig stress kan føre til at vi utvikler psykiske helseproblemer som angst og panikklidelse, som igjen kan resultere i mange helseutfordringer.

Studier viser at angst ofte forekommer i tillegg til andre helsemessige forhold. For eksempel er det mer sannsynlig at personer med søvnapné har angstlidelser, enn de uten. En studie av pasienter med kronisk KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom), fant at nesten halvparten av dem hadde angst.

Angst kan føre til nedsatt livskvalitet og kan være skadelig for fysisk helse. Pasienter med panikklidelse har høyere risiko for kardiovaskulære, respiratoriske, gastrointestinale og andre medisinske problemer. Angst kan også føre til selvmordstanker. Når man hele tiden er på randen av et panikkanfall, blir det vanskelig å fungere sosialt. Forskning har funnet at angst er vanlig hos barn og ungdom, og man har også funnet at flere kvinner enn menn har panikklidelse.

Hva forårsaker panikkanfall?

Panikkanfall kan defineres som en brå bølge av intens frykt eller ubehag. Anfallene kan opptre i løpet av få minutter. Symptomene kan være: hjertebank, skjelving, kvelningsfornemmelse, svette, andpustenhet, brystsmerter, kvalme, svimmelhet, kulde eller varme, besvimelse, følelsesløshet, følelse av uvirkelighet, å være løsrevet fra seg selv, frykt for å miste kontrollen, bli gal, eller frykt for å dø.

Det er vist direkte sammenheng mellom angst og panikkanfall, og nivået av karbondioksid (CO2) i blodet. Rask pusting, som er vanlig hos mennesker med angst, forårsaker at mengden karbondioksid i blodet minsker, og det kommer mindre oksygen til hjernen. Dette utløser en opplevelse av åndenød, som igjen forårsaker at man puster mer for å kompensere - hyperventilering.

Frykt forårsaker også økning av adrenalin og noradrenalin. Dette gjør kroppen mer følsom for karbondioksid, med samme resultat; at man hyperventilerer. Forskning har vist at mennesker med angstlidelse får panikk og hyperventilerer når nivået av karbondioksid i blodet stiger, ettersom følelsen av åndenød får dem til å reagere med frykt.

Ved å bruke pusten riktig, kan man klare å komme panikkanfallene i møte, og man har større sjanse til ta kontroll over angsten. Følelsen av å ha kontroll kan redusere de psykologiske aspektene ved problemet.

Hvordan gå fram for å kontrollere angst og panikkanfall?

Automatisk vil man puste hurtigere eller gispe etter luft og puste mer inn når man får angst eller har panikk. Derimot er det bedre å puste skikkelig ut. Lange utpust begrenser hyperventilering og gjør at man lettere kan ta kontroll over situasjonen. Deretter kan man prøve å roe ned rytmen i pusten, altså puste langsommere. Øver man på pusteteknikk når kroppen er i en rolig og avslappet tilstand, vil det være lettere å ta den i bruk når angst og panikk melder seg.

En studie fra USA i 2010 undersøkte pasienter med panikklidelse og agorafobi. De praktiserte øvelser som gradvis reduserte respirasjonsfrekvensen fra tretten åndedrag i minuttet første uke, til seks åndedrag i minuttet i fjerde uke. Alvorlighetsgraden og symptomene på panikk forbedret seg hos alle pasientene. Mengden CO2 i blodet gikk fra å være for lavt, til å bli normalt.

Pustetrening adresserer altså symptomene fra et kjemisk perspektiv. Hvis hyperventilering er det som utløser et panikkanfall, vil symptomene reduseres når nivået av karbondioksid korrigeres.